Jeg liker ikke trikker som kjører på stålhjul i byen. I hvert fall ikke Oslotrikken. Vi hadde hatt det så mye bedre hvis vi hadde satt gummihjul på trikken. Det er det noen som har gjort, og det selger som varmt hvetebrød. Men så liker jeg «olja». Lukten av dieselmotor til sjøs… Vel vel, den er selvfølgelig på vei ut. Og jo fortere vi får trikkene over på gummihjul, jo fortere kan vi bli kvitt olja. (Statoil: Dere kan fortsatt selge meg litt diesel til snekka!)

Skrev denne i Dagsavisen tidligere i våres: «Norge bruker 30 milliarder statlige kroner på forskning i år. Det aller meste går til innovativ forskning som skal løse definerte problemer. Bioteknologi, nanoteknologi, god gammeldags IKT, havforskning, klima­forskning. Forskning­s­­­rådet bruker nesten ikke penger på forskning som bare skal møte vår abstrakte undring, av typen «Hva er universet?» og «Hvor kommer vi fra?» Det er på ett vis greit, vi kan ikke bruke 30 milliarder på å gruble på spørsmålene i Sofies Verden. Det som forundrer meg, er at mens vi bruker milliarder av kroner på innovasjon, så planlegger private så vel som offentlige aktører framtiden som om den kommer til å være lik samtiden. Det er som om det eneste denne innovasjonen skal bidra til er økt konkurranseevne og økonomisk vekst. Ellers vil alt bli som før…»  Mer her.