Om Lars

DSC_4602_croppedJeg er antropolog. Det betyr at jeg studerer mennesker. Men fra første dag jeg satte mine føtter på universitetet, en mild augustdag i 1987, hadde jeg en økologisk ambisjon. Jeg ville skjønne hvordan naturen rundt oss ble formet, skapt, forvaltet, i møte med oss. Interessen min var egentlig mer på miljøet vårt enn på oss selv, og jeg kunne godt blitt biolog, i en eller annen versjon. Jeg var innom flere realfag i løpet av studieårene. Det var likevel noe som gjorde det vanskelig å gå  helt inn i realfagenes verden. Jeg klarte ikke å la være å se fagene litt utenfra, og ble like opptatt av ordene som fonemene.

Ta ordet «informasjon», for eksempel. Informatikere snakker om hvor mye informasjon som kan finnes i en datamaskin. Biologer teller informasjonsinnholdet i gener, og noen fysikere mener til og med at hele universet til all tid har inneholdt en hel haug informasjon. Men krever ikke informasjon både en avsender og en mottaker? Noen informerer og noen blir informert. Og er det ikke sånn at når du har en avsender og en mottaker så kan brevet som ikke sendes få betydning? Kan da mangelen på et brev være informasjon, uten at et eneste tellbart «bit» overføres?

Sånt lurte jeg på. Det gjør jeg fortsatt, og i boka som kommer denne sommeren (lenke kommer!) undres jeg fortsatt, sammen med forskere som har stilt sånne spørsmål før meg. 

På veien til den boka gjorde jeg mye annet. Jeg begynte å studere hvordan forskere tenkte og arbeidet, i et fag som kalles sosiale studier av vitenskap og teknologi. Tidlig på 1990-tallet lurte jeg på hvordan og hvorfor kunstig intelligens-forskere begynte å bygge kunstige «nevrale nettverk». De forlot en ganske snever idé om hva et rasjonelt menneske og en like rasjonell maskin kunne være. For det tenkende mennesket lever, og livet er ikke bare rasjonelt, i all sin livlighet. Så AI-forskerne på den tiden begynte å lage maskiner som mimet livet, ikke bare tankene, og de kalte forskningen sin for kunstig liv. Hovedoppgaven min i sosialantropologi handlet om dette «livet», og de som lagde det.

Noen år senere ble jeg fascinert av en ganske annen type kunstig liv, nemlig norske kyr, Norsk Rødt Fe, og hvordan disse dyrene både ble brukt, avlet, håndtert og elsket. Så jeg skrev en antropologisk doktoravhandling om norske kyr, Hva er ei ku?

Siden den tid har jeg forsket og fundert på mye, om byplanlegging; trikker og universell utforming. Om søppel som antropologisk tema, og om «aktør-nettverksteori», for bare å nevne noe. 

Klimaendringer og klimapolitikk har blitt viktigere og viktigere. Som forsker ved NIBR var jeg med å skrive flere klima-relaterte rapporter. Jeg har skrevet en del klimapolitiske debattinnlegg i aviser og sosiale medier de siste årene. De viktigste artiklene handler om det jeg tenker på som en pragmatisk og sosialdemokratisk økomodernisme

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s