Bonden og nybrottsmannen Isak Sellanraa var en anti-urban helt, skapt av Hamsun. Når jeg som ung leste Markens Grøde ble øyet stort og vått. Men når en venstrepolitiker fra Tolga nå nylig hyllet Sellanraa, og når denne politikeren brukte Hamsuns romanfigur i kritikk av det urbane venstre, så satte jeg julekaffen i vrangstrupen. Jeg tenkte på far min (Ernst Olav Risan), en hverdagshelt fra en liten fiskelandsby i Nord-Norge, sikkert litt fordi det var Jul, og minnene strømmet på. Det var far min som ga meg Hamsun-bøkene. Han var en stor fan, og jeg leste Hamsun i min barndoms stue. Men Ernst Olav flyttet til Oslo, og ble stolt med på å skape det moderne framskrittet, uten å romantisere Sellanraa, men også uten å snu ryggen til bygda. Jeg tenkte også på traktoren Gråtass, og Sir Isaac Newton, og grekeren Arkimedes, på øya Sicilia for mer enn 2000 år siden. Og jeg skrev et motsvar til venstrepolitikeren:
Det lange nå 