Modernisert grønt kan være radikalt grønt.
Gjennom tre artikler i det øko-politiske tidsskriftet Pan har jeg utforsket en sosialdemokratisk økomodernisme. Jeg gjør det ved å veksle mellom det økofilosofisk vidløftige og det politisk konkrete. Premisset er er at klimaendringene er farlige og krever radikale endringer. Kritikken min rettes imidlertid mot den etablerte norske miljøtenkningen, heller enn mot kull- og oljeindustrien, eller «kapitalismen», for vi trenger å tenke nytt, og selv Equinor er jo enig i at oljeindustrien etter hvert skal avvikles. Her er artiklene:
1) | «Den blekgrønne miljøbevegelsen» i Pan. |
2) | «Den nye økologien» i Pan. |
3) | «Den tenkende planeten» i Pan. |