Amerika dagen etter, i  det sentrale Californias utmark. Jeg er Zoom-tilskuer til 8 biologer, en skoleklasse, og seks kondorer. Det er en stor dag, for kondorene som er avlet fram av biologene skal settes ut i villmarken. Første dag ute av buret. 

Biologene er sunne og entusiastiske. De har kanskje spist Alfalfa-spirer, mandler og avokado til frokost, til sukkerfri smoothie, og ligner ikke den fattige, feilernærte, uutdannede arbeiderklassen som stemte på Trump, og som er fanget i en spiral av dårlig mat, ingen utdanning, ingen mulighet for sosial mobilitet.

Lederen introduserer med en liten oppsummering av siste året. 171 var en av tre som døde i fjor. Et stort tap, lederen var med å sette henne ut for 27 år siden, og hun ble bare 30 år gammel (som kondor kunne hun blitt 60 år). Hun har liksom alltid vært der, istemmer en av dem. Når vi var ute for å se til dem, dukket hun alltid opp. En lederskikkelse. Et trist men vakkert tap, og Zoom fylles av hjerter.

  

Presidentvalget var et helt annet sted.

Biologene snakker om hvor privilegerte de er som får lov til å jobbe med disse store fuglene, på turer i de lave fjellene i det sentrale California, være der i kondor-tid. Langsomt vente. Være nær dem. Ta vare på dem, sørge for deres velferd, som individer og som truet art.

Kondorprogrammet i det vestlige USA er det dyreste forsøket på å redde en art, noen gang. For 40 år siden ble de siste 26 individene reddet, i siste liten. Nå er det flere hundre av dem. Alle stelles og overvåkes nøye. Hver eneste fugl fanges inn med jamne mellomrom, for helsesjekk, og får diverse medisiner, mot blyforgiftning, for blyhagl er fortsatt lovlig jaktammunisjon i USA, og mot sykdommer som fugleinfluensa. 171 hadde det godt i menneskers nærvær, samtidig som hun kunne legge seg på en fønvind og sveve en hel dag uten å ta et eneste tak med vingene. 

Kondorprosjektet skaper det gode liv, for både mennesker og fugler, og er samtidig et prosjekt som ivaretar en privilegert naturkultur (som også jeg kan ta del i via Zoom!). Privilegert i den forstand at denne naturkulturen er noen få forunt, men likevel allmenn, for den tar ikke noe fra noen. Den kunne vært alles, og privilegiene er ikke basert på at, for eksempel, en riking knuser fagforeninger.

Får Trump det som han vil, må nok en enda større del av den naturkulturen finansieres gjennom private donasjoner

Jeg har skrevet om kondor-prosjektet i boka om omsorgensa natuhistorie. Du kan laste ned hele kapittelet her: Om kondorene. og så er restopplaget tilgjengelig fra Terra Sapiens press for 99,- pr bok!